Din reise var rastløs og blind
Jeg hadde så mange drømmer
Som ga kraft til et søkende sinn
Jeg har vært i livets kjeller
Lært og reise meg igjen
Det var da jeg forsto hva som teller
At det meste er opp til meg selv
Livet har gitt meg min tro
Den ble bygget med tårer og blod
Sanheten river deg ned og bygger deg opp igjen
Minnene lar meg i fred
Viser øynene hvor de skal se
Hverdagen lister seg frem
Nå vet jeg hvem som er min venn
Jeg vet at et sted langt der fremme
Ligger alt som jeg ønsker og se
Og selv om jeg aldri skal glemme
Lar jeg fortiden hvile i fred
Historien har lært meg om livet
Og at fremtiden finnes et sted
For Kjærlighet blomsterer og sårene gror
Til lærdom fra tårer og blod
Første gang jeg leste dette diktet traff dmeg så utrolig.. Dette er slik mitt liv er og har vært.. Men nå lar jeg fortiden hvile i fred..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar